Kvardagen i Revelstoke

Di tre siste dagane har blitt brukt til avslapning og ski-og snowboardkjøring i Revelstoke. Det har fortsatt ikke snødd, så snøfolholdå er ikke mye å skryta over. Det er lenger ikke mulig å kjøra ned til bånn av skitrekket, om ein ikke er veldig gira på ein nedfart på stein. På mandag holdt me oss i løypene og i skogen, mens i går fekk me oss ein topptur til Montana bowl. Skredfaren ligger for øyeblikket på 3, noe som gjør at me ska vær forsiktige der me ferdes. Me tusla oss opp på ryggen av fjellkjeden, og når toppen var nådd hadde me ein matpause. Deretter følgte me ryggen til me var nådd Montana bowl. Ikke lange turen på knapt ein time.

Siden snøforholdå ikke er bra, hadde me bestemt oss for å grava ein snøprofil når toppen var nådd. Godt med noen dårlige snødagar så andre ting kan bli praktisert. Me gjekk å vimsa litt rundt på toppen på leit etter ein god plass å begynna å grava, og me endte opp med det besta me kunne finna på kort tid. Me hadde med oss snowkit, som filmen nedenfor vise ka inneholde. Det me kan si i korte trekk er at det er et sett med saker og ting som du kan analysera snøen med. Me følgte det Dag Bjønnes hadde lært oss før avreise og satt i å grava. Me syns me fekk til ein bra profil og klarte å finna di forskjellige lagå. Når me skulle begynna å analysera snøen, følgte problemene med. Detta er tydeligvis noe me må få litt innlæring i, me syns nemlig alt av snøkrystallar såg likt ut. Til slutt skulle me prøva oss på ei rushblokk. Det vil si å grava ut ei blokk fra snøprofilen, og begynna å slå på toppen for å se kor mye som skal til før den sklir ut. Først slag med håndledd, deretter med kraft fra albuen, deretter med kraft fra skulderå. Sklir den ikke ut etter detta, slår du med spaden. Sklir den fortsatt ikke ut, er det opp og hoppa på den. Vår blokk sklei aldri ut, noe som me finne noe merkelig. Sånn som lagå viste såg ikke snøen så stabil ut. Det er tydelig at me trenge mer øving innen detta ja. Etter gravingå hadde me ein nedfart fra Montana bowl i snø som var smelta av solå, og deretter frøse igjen. Det sie vel sitt.

Flott glis

Me savne ein(to) ting her nede: osthøvel! (og Pudder)

lunch i villmarken shø.

Sjølutløysar e en fin ting

Fram med snøsagå

Dagen i dag har vore noe utenom det vanliga. Kl 10 var me begge oppe, og klare til fjellet. Men først av alt måtte Caroline på do. June satt fredelig og rolig i sengå med dataen før hu hørte et skrik fra badet. Caroline kom springande ut med et ansikt som såg mer fortvila og forskrekka ut enn noen gang. Hu bad June blime hu på badet og der blei hu møtt med et do som rant over og et klissvått gulv. Det var bare ein ting å gjør, nemlig å låsa oss inn på badet i håp om at me skulle klara å fiksa detta aleina. Etter 20 min med sugepropp i do og et klissvått bad, skjønte me at me måtte ty til hjelp. Det var ikke mye hjelp å få fra di i huset, men ein var så hjelpsom å veileda oss fra gangen. Etter to timar med sugepropp i do, var det endelig blitt normalt igjen og da var det bare igjen å vaska badet. Når detta var gjort var det å fresa i Teddy opp til fjells. Fant oss ein fin plass i bakken og satt der i solsteiken i ein god time, før me måtte hjem igjen.