Road to Zion/Whistler

Etter en nokså flott dag i trekket i Golden på Lørdag satt me nasen mot Revelstoke igjen. Etter 1,5 times kjøring var me på plass i Dogwood House, og me tok tidlig kveld - me hadde nemelig avtalt å møta Leroy og Sid som var noen av de første me traff på canadaroadtrip-turen våras. De hadde tatt turen til Revy for å besøka oss, og besøk er jo alltid kjekt. Kl 08.30 stod me opp og heiv på oss alt utstyret. På vei mot bilen dukka et nytt problem opp, og til Junes store fortvilelse måtte hu begynna med doghunting. Luna, som er ein ny hund som har entret huset var ikke vond å be når dørå til huset stod litt lengre oppe enn normalt. I heile nabolaget er det hunder i aent kvert hus, og det er jo alle hunders store drøm. June og Caroline såg ingen aen utvei enn å starta jakten og Teddybear måtte hjelpa til. Når me endelig hadde fått lokalisert Luna, trudde me alt sko gå på skinner. Me gikk med kvert sitt hundebånd, men desverre var det ikke bare bare. Etter en halvtime headhunting på hunden og utallige hundeeigerar som kom ut og gidde gode råd og hundesnacks var Luna endelig i bånd. Me entra skitrekket litt seinare enn planlagt og pga dette og Leroy og Sid var borte vekk. Etter å ha testa forskjellige områder, og forhørt oss litt om skredfaren fant me ut at det luraste alternativet for dagen var å nyta litt sol. På grunn av varmen og at det fryse på om kveldane har ikke akkuratt trekket drømmeforhold når du tenke på snøen. Is og kular til den store gulmedaljen er stort sett det me finne. Mens me satt og nøyt litt sol på toppen av trekket dukka plutselig to mistenkelige-kjente ansikt opp. Begge lurte litt på dessa to guttane som stod med store glis rett forran oss, og ette 1 min summing gikk det opp for oss at det var Dan og Sondre som hadde tatt turen til Revelstoke. På kvelden etter alle fikk heve seg i dusjen, fant me ut at me sko unna oss litt ekstra god mat på Great White - og June fikk gratis måltid(!!!!) pga de hadde ikke det hu bestilte. Ingen sure minner når det gjaldt det. Seinare på kvelden blei det ein avslappnings kveld der me fikk hørra et foredrag om Dropbear, som vistnok skulle være en koalalignande bjørn med store tenner som sitter i trær. Dessa dropbear'ane brukte tidå si på å hoppa ned på mennesker og drepa de enten ved slaget mennesker får av å få de i håve eller av bittet til disse bjørnane. June og Caroline var veldig forfjamsa over detta totalt ukjenta dyret de aldri hadde hørt om. Etter mye googling for å få sett bilde av de, fikk me veta at det va bare et oppfunne dyr som australske folk pleide å fortella om fordi folk trur det e så mange farlige dyr i Austalia. Etter en sånn spøk har me funna ut at me òg skal ha et sånt dyr som me fortelle om. Gripp-gaupa e navnet og det holde til i fjellene. De angripe og drepe alt levandes det komme over og er på størrelse med ei løva. Så vett dåkke det, om dåkke får spørsmål om detta dyret hjemma.

Mandags morning plukka me opp Mike på 7 elleven og satt nasen mot Whistler. Når me hørte at Damian Marley skulle spilla i Whistler var me ikke vonde og be. DAMIAN MARLEY I DAG!!! Kjøreturen tok ca 7 timar med stopp fra Revelstoke, og veibanane var fine og kjøra på. På turen til Whistler fikk me også vårt første møte med Native Americans, Indianerar eller First American som ein av de kalte seg.

Vis større kart

 

  

Bobilen på vei mot Whistler

 

  

Caroline var superglad, hu slapp å kjøra heile veien med Mike i bilen

 

  

  

  

  

Me tilbrakte forresten nattå i bobilen til Sondre og Dan - og June glømte selvfølgelig igjen soveposen i Revelstoke. Da var det ikke aent og gjør enn å pakka seg inn i alle klærå det var mulig å få på seg og hiva seg i seng. (me har ikke fått strøm til bobilen, så det er ikke akkuratt kjempevarmt der på nattå.)

 

 

Ikke vanelig å kle seg sånn når man er klar for å ta kveld. 

Nå skal me sjekka ut OL byen og om værmelingå e rett blir det nok litt ski/snowboardkjøring i Blackcomb på Onsdag. Det viktigaste nå er uansett, mr. Marley og me sie bare Welcome to Jamrock!!!