Prøvde oss på Rogers pass igjen, denna gang med hell!

Til ein forandrig våkna Caroline kl 08.00 i dag, mens hu vekte june kl 08.30. Me skulle prøva oss på Rogers Pass igjen i dag, med litt mer anelse om kor me skulle stoppa. Stian kom på hostellet vårt rundt kl 09.30 og me blei enige om å kjøra ein bil i dag. Teddy fekk dermed ein pause og har bare stått og sett fin ut i heile dag. Før me kunne begynna kjøreturen til Rogers Pass måtte June og Caroline få leigd seg truger, deretter var det avgårde kåre til Rogers Pass. June satt i baksetet og styrte musikken og Stian ga hu det såkalla kallenavnet "DJ von helvete"..vett ikke koffår. Bilen blei parkert på Rogers Pass discovery center og da va det bare å skriva under noen papirer før me kunne begynna traskingå. Papirene me skreiv under var noe sånn for å følga med på oss, eine halvdelen på kropp og den andre i bilen - i tilfelle noe skulle skje. Me hadde betstemt oss for å prøva ut Grizzly shoulder som er ein topp på overkant av 2000 m, me skulle altså gå ca 800 høydemeter på rundt 5 kilometer. June tok på seg sorel skoå + trugene, hang ski og skisko på sekken og var klar for å bæra ein blytung sekk oppover til Grizzly. Caroline og Stian derimot hadde ikke allverden med seg på/i sekken og hadde betraktelig lettare sekkar. Hos Caroline dukka det opp et aent problem; når hu tok brettet utav bilen såg hu at den eine "hemstrå" på bindingen var knekt. Me trudde først at turen måtte utsettas heilt til Stian kom opp med den geniale ideen ducktape! Caroline gjekk på jakt etter ducktape mens June øvde seg litt med trugene på parkeringsplassen, det va tross alt første gang hu hadde hatt slikt på beina. Hu syns forøvrig detta virka kjempe stas og gleda seg til å bruka di til topps, selv om hu såg ut som ei and. Når ducktape'n var fiksa var me klare til å begynna oppstigingå.

 

 

 

 

 

Frekk med truger

Når me var nådd ca 1500 høydemeter og hadde gått i ca 50 minutt begynte hellingen virkelig å stiga. Stian begynte å slita litt med randonee løysningen sin, og June syns ikke lenger det va så stas med truger. Caroline hadde erfaring med truger fra før så hu visste ka hu gjekk til, og fekk ikke et nytt syn på truger. Trass i at oppturen var hard, tung og lang var det hvertfall tre blide ansikt i fjellsiå. Noen gloser blei selfølgelig skjøtne ut. Når me hadde nådd 1900 høydemeter og hadde gått i mye snø og bratt helling begynte virkelig blodsmaken å tæra på. Me kikka litt på kartet og bestemte oss for å starta nedkjøringå herfra. Før me kunne gyva laus på nedfarten måtte June skifta sko og Caroline snørpa bindingen fast i skoen med ducktape, som hu fekk god hjelp fra Stian med. Når alle var klar med sekk på rygg og sko/brett på bein måtte me kjøra ein gruppetest med skredsøkerane. Caroline skrudde på mottak mens June og Stian gjekk forbi og gjorde utsalg på mottakaren til Caroline. Endelig nedkjøring! Så snart me kom oss utav skogen fekk me øya på fjellsiå me skulle leka oss i. Me kjørte ein og ein ned til et avtalt stoppunkt, der førstemann tok bilder av di to neste. I motsetning til andre dagar tok me oss tid til å stoppa opp for å ta bilder. Ikke nok med at me hadde slete på veien opp, så skulle June òg få slita med sorel skoå som hang på sekken på vei ned. Når me va nådd bunnen såg hu på Stian og Caroline; "okei, nå har eg fått di der jææævla skoå i trynet 7 ganger!!".

 

 

Caroline's nye pose her i Canada, EYH?

 

Saftig bilde kun for deg Stian

 

 

 

Så snart me hadde rigga oss plass i bilen og var klar for heimveien kjørte me på bensinstasjonen og kjøpte cola, da va trugene fort glømt. Me fant og ut at me skulle unna oss ein søndagsmiddag og kjøpte kylling, ris, baguettar og saus som me kokkelerte her på hostellet. Me syns kyllingen såg litt rar ut og bestemte oss derfor for å prøvasmaka før me satt oss til rette me gourmet middagen. Det me fekk i munnen var som å tygga på ein blanding mellom fett og gummi og me lurte defor på ka i all verden me hadde fått oss sjøl til å kjøpt; Kyllinglever!!! Stian var rask i bilen på vei til å kjøpa skikkelig kylling, mens Caroline kasta alt som var på pannå i søplå. Når maten me hadde venta på endelig var ferdig var det virkelig verdt å venta på. Kvelden har me bare brukt til å se fim og ha et par koseøl. I mårå er det et nytt event på timeplanen, nemlig Australian day. Som dåkken sikkert har forstått så er det ein heil haug australienere her i Canada og i mårå er heile byen klar for å feira deiras nasjonaldag. Glede oss til det!