Full rulle når OL ilden kom til Golden

Det var ein hektis dag i går, så me får skriva litt om gårdsdagen i dag. Me lempa rumpene våras i bilen rundt kl 12.00 og kjørte opp til trekket. Når me kom opp bestemte me oss for at me ikke ville bruka over 300 kr på heiskort for å kjøra nok ein dag med tåka, Stian var enig og heiv seg med oss. For å få noe fornuftlig utav dagen gjorde me skred øvelsar - seek and rescue. Øvelsen me gjorde går ut på at ein person tar med seg sekken (som skal forestille ein person) med skredsøkaren i, grave den ned ein plass som di to andre ikke ser. Når personen har gravd ned sekken godt gir han/hu klarsignal til di to andre som da kan starta søket. Skredsøkerane har et maks antall meter på kor nærme ein må vær den andre skredsøkaren som sender signal, for i det heila tatt å få inn signal. For å få inn signal må di to søkerane bli enige om kor di ska gå, da er det lurt å holde seg på kver si sida av arealet der søket skal foregå. Er me aleina og må gjennomføra søket aleina går me sikk-sakk der søket foregår. Når me får inn signal på søkaren er det bare å følga veien som pilå vise heilt til me når punktet. Deretter er det å ta fram søkestanga, stikke den nedi snøen til me treffer sekken, og begynna å grava. Godt å praktisera sånne viktige ting og veta at ting fungere sånn som det skal og ikke minst at me får trent, sånn at me vett ka me ska gjør hvis me havne i ein situasjon som det. Alle søk gjekk som di burde og me sa oss fornøyd etter 6 søk.

 

Når me kom tilbake til hostellet var det å varma hermetikk middagen i mikroen, komma oss i dysjen og gjør oss klar til å følga OL ilden gjennom sentrum. Stoppunktet var utforbi skulen her, og der blei  det holdt konsert og vist film på storskjerm. Det var ein heil del med folk og stemningen var på kokepunktet.

Første fjellguiden noensinne i golden, en skikklig lokalhelt fikk æren av å bæra OL Fakkelen.

 

Når me syns me hadde stått der lenge nok begynte me å bli skikkelig tørste, og da var puben Taps neste stoppunkt. Me bestilte oss mat som smakte heilt nydelig og drakk ein heil del med øl. Gruppa som holdt konsert på scenen under OL seremonien, spilte òg på Taps - skikkelig jam der kem som helst kunne komma opp å prøva seg på både sang og instrument. Me ville ikke ødelegga kvelden for alle andre så me holdt oss unna det. Jamen rocka likavel og det va god stemning. Seinare blei me med noen andre australske me har blitt kjent med her på ein aen bar. Alle fekk nok å drikka, men me kunne ikke gi oss av den grunn - etterspel blei det òg. Sånn som ofta skjer på etterspel så sovna me der me va. Etter ei hard natt så var det ikke mye mer å gjør enn å ligga på sofaen i dag, litt skuffa over oss sjøl. Det blir ei stund til neste gang me skeie ut på den måten, men det er jo tross alt ikke kver dag me får se og holda OL fakkelen.

 

Jam at Tabs

 

SHAUN WHITE!!!!!!