Sånn gikk de altså ikke. Me fikk heilt utav det blå et skjerf knytta rundt håve, og kidnappa rett og slett..Me kjørte rundt i en bil ei stund og ante fint lite ka som foregikk..Me begge tenkte at detta ikke va noe å kødda me, siden caroline allerede var på jobb og june satt og venta på skyss ut til jobben.
3 personar som var ukjente under kidnappingå pga "mista" taleevne og vodkaluktandes ånde gav lite respons når me stilte spml.
Når skjerfå endelig blei fjerna datt hakå på oss begge pladask i golvet. Te vår store(Å DEN VA STOR) overraskele, va en stor del av våre venner klare for fest! De hadde ordna fri te oss begge og handla inn drikka te oss.. å du sko jo tru at det va nok, men de ga også overskuddet de fikk ette festen til oss som me kunne bruka i canada.
Me har ikke ord noen av oss, å ette en sånn fest så komme det te å svi litt når me ska reisa fra så mange flotte mennesker. 3 mnd går uansett fort, å me har begge vert klar over kor fantastiske venner me har, men at de stelte i sammen noe sånn for oss e både rørandes og rett og slett ubeskrivelig.
Takk for den beste overraskelsen noensinne - me ska kjøra pudder for dåkken alle sammen.
Me legge oss flate og takke for en kveld me aldri komme te å glømma, og ikke minst at me e så heldige å har alle dåkke i livet vårt. Kyss, klapp og klem te kver enkelt! :)

0 comments:
Post a Comment