Lek i vinterland

Me har hatt smått med tid til overs til å skriva på bloggen di siste dagane. 24 timar i et døgn er absolutt ikke nok. Me ska laga ein oppsummering fra di siste dagane og prøva å slukka bekymringå hos mammane og pappane våre.

 

  

  

  

Chris bane sin vei oppover.

Di siste dagane har me vore på fjellet kver dag, utenom i går. June tok òg ein dag av på torsdag for å kvila kneå og spara di til det komme skikkelig pudder. Etter trekket på torsdag var det Caroline som satt med isposen til June på kne, etter å ha tryna langflat på ein av boksane i parken. Kneet blei dobbelt så stort og var i alle reinbuens fargar. På fredag fekk Caroline seg ein topptur i lag med Chris fra New Zealand og Andy fra Canada, Golden. Kneet var ikke heilt bra, men til ein stor forundring og opptur var det ikke lika gale å stå på brett som å gå. Turen gjekk fra Fuez Bowl og opp til ein topp som me ikke heilt vett navnet på. Toppen ligge på ca 2600 moh. Me starta turen kl 12 og var nede i bunn av trekket igjen kl 3. Turen opp gjekk kjempe fint, men ikke lika fint for Chris. Andy hadde skinner og randonee, mens Caroline og Chris gjekk på skoå. Snøen var akkurat bra nok pakka for at Caroline ikke sank gjennom, men Chris derimot gjekk med snø til kne heile veien. Snøen veksla mellom pudder, hardpakka og grov snø, så føre var ikke så mye å skryta over. Men ein fantastisk fin tur og nedkjøring likavel. I mellomtidå rase'a June i løypene og kvilte kneå sine i lag Patto og gjengen. Kvelden gjekk med i å ta noen øl på Taps og noe som skulle vær ein svipptur innom 7eleven. Caroline, Tim og Patto blei ståande utforbi 7eleven i evigheter mens June holdt i gang sin nye hobby: flaxlodd - bingo.

I går var me på ishockey kamp som va et av ønskene for denna turen. Kampen sto mellom Golden rockers og Fernie. Kampen var jevn, men Fernie var flinkare til å få pucken inn i mål. Golden hadde overtaket di siste 15 minuttene, men det hjelpe ikke mye når di ikke får pucken i mål. Fernie gjekk av med seieren 4-3. Me var heldige å sitta på første rad, di som satt bak oss var ikke lika heldige. Di måtte nemlig ha oppgaven å ta i mot oss kver gang ein av spillerane blei skvist inn i glasset og me hoppe ein halvmeter bakover. Når kampen var slutt blei me med til Petto og gjengen og såg film -  "cool runnings". Ein film som me kan anbefala på det sterkaste! Komedie uten like.

 

Caroline, Holly og Bordie er klar for kamp.(dette er forresten våre kjekke venner som driver Hostellet)

 

Gutta i Golden stiller seg opp og er klare for et skikkelig lokaloppgjør!

 

  

  

I dag var me oppe kl 08.30 for å gjør oss klar til fjellet. Det hadde snødd smått i natt og det fortsatte resten av dagen. Etter stengetid var me klare for å prøva snøtube, som har vore ein fristelse siden første dag. Heile Hostel gjengen heiv seg med, og latter, hyl og kræsj blei det nok av. Når me var mette på snøtube kjøring, blei Teddybear fullt opp med x antall brett og ski. Så va det straka vegen  heim.

 

  

Det gikk unna gitt!

 

  

  

Patto va gira te tusen!!(som alltid)

Imårå e Revelstoke på plaktaen. Ka kvelden bringe får me venta å se, har ein plan om å dra på Tabs og kosa oss med di me har blitt kjent med her. Et skikkelig farvel må til.

PS! me har også fått et lite tips om at legenden Fred Syvertsen komme te golden på fredag - og det ska også vær big air konkurranse og klippeedropping konkurranse her. Kanskje me reise tilbake til den lille byen me har blitt veldig glad i. Who knows? stay tuned. 

Aussie, Aussie, oy oy oy!!

Australia day tok virkelig av på mandag. Når me stod opp var det bare å begynna på an igjen, for di som hadde brukt noen timar av nattå på å sova. Me var ein av di som prioriterte litt søvn, og vel di einaste som begynte drikkingå igjen så seint som 18.00. Virke som Australia day er ein viktig dag for di så da blei det ikke spart på noe av kruttet for deiras del. Me har latt ski-og snowboard kjøring ligga for to dagar nå, Caroline har fått influensa og June sine kne trenger kvile. Men det har ikke vore noe dårlig stemning av den grunn. Kl 19.00 var me på Taps og spiste middag med Petto, Tim og Loyd. Etterpå stakk me bort til huset deiras og begynte på rom og colaen. Me var tilslutt ein heil gjeng som satt rundt kjøkkenbordet, ein heil gjeng med bare kjekke folk. Petto fyrte i gang ein lek kalt "ping, pang, pong" som falt i smak hos alle og lagde god stemning. Leken går ut på at me sitte i ein ring der ein person starte med å si "ping", andre person sier deretter "pang", mens tredje person sier "pong" og skal senda ordet videre til ein valgt person med hjelp av å peika på personen. "Ping, pang,pong" kan me vel ærlig innrømma at ikke var June si sterkaste sia, siden hu ikke hørte eller skjønte forskjellen på ordå før leken var slutt. Mulig det har noe med søvnmangel å gjør. Kl 22.00 stakk me på Taps og der var det hæla i taket og tenna i tapeten. Caroline og June fyrte straks i gang swing, som slo bra ann. Det såg ut som både Australske, canadiske og kor enn di andre va fra, va fascinert. Det er tydlig at swing ikke er lika normalt i særlig Canada og Australia som i Norge. Resten av kvelden blei brukt til nonstop dansing til både DJ musikk og live musikk. Me har hatt det fantastisk kjekt på denna 48 timars festen og håpe me får sjangsen til å værme på noe sånt flere ganger.

 

 

 

 

Australia day - del 1 av 2 unnagjort

To trøtte fjes kikka ut vinduet i går, og såg kvit gull detta ned fra himmelen. ENDELIG et nytt snøfall her i Golden. Teddybear freste fint, og var i lika godt humør som eigerane. Stemningen opp til fjellet var det ingenting å si på. Me traff Tim og Patto, og for kver tur me hadde økte antallet på gjengen me kjørte med (me såg ut som en Mafia gjeng til slutt når me suste nedover fjellet) Mye lek, latter og glede var det på fjellet og stemningen blei ikke dårligare utøve kvelden. Me kjørte rett til Liqour Store, og ny canadisk øl og Captain morgen blei plassert fint i Handlekorgå.Når me kom hjem var forberedelsene til Australia day godt i gang. Grilling, bål og australske flagg blei hengt opp. For at dåkke hjemma ska få en liten forstålese ka Australia day e, gir me dåkke en kort oppsumering: Det er som en nasjonaldag, der de normalt pleie å stikka på strandå, grilla, gå rundt i bikini/shorts og hørra på en radio kanal som spille de 100 beste sangane fra året før. De fleste rynka litt på nasen når me fortelte koss me feirte vår nasjonaldag hjemma, litt mer formelt enn en dag på strandå kan du si. Uansett, folk datt inn dørene og Kicking Horse Hostel var proppa både på utsidå og innsidå (det ser forresten ut som noen har bomba plassen her i dag). Meg og Caroline fikk malt et flott norsk flagg på kjaken, men me fikk fort protestar på at me hadde feil flagg. Ikke lenge etter hadde me ei grøn og ei gul stripa på den andre kjaken. Me blei ganske flotte. Når me våkna i dag trudde me at festen var øve, men den gang ei - Australia day e egentlig i dag, men siden me ligge et par timar bak her i Canada så tar de likså godt en dobbelfest her. Cricket på fjellet og ny fest vente oss, pjoh. Ikke akkurrat fight for fit i dag, men me får se ka me bestemme oss for i kveld.

Over og ut for nå - godt at de endelig dette noe kvit fra himmelen hjemma og!

 

Maten blei utrolig nok spist opp...

Holly, som drive Kicking Horse Hostel

 

Teip sammen alle ølboksane du drikke, nytt fenomen i Canada

Quote: "dont hate me because im beautiful"

 

 

 

Noen gikk litt bananas med tegnestiftane

 

Dan, June, Andy og Caroline -Me 4 var de einaste som ikke var fra Australia/new Zealand i går.

 

 

Prøvde oss på Rogers pass igjen, denna gang med hell!

Til ein forandrig våkna Caroline kl 08.00 i dag, mens hu vekte june kl 08.30. Me skulle prøva oss på Rogers Pass igjen i dag, med litt mer anelse om kor me skulle stoppa. Stian kom på hostellet vårt rundt kl 09.30 og me blei enige om å kjøra ein bil i dag. Teddy fekk dermed ein pause og har bare stått og sett fin ut i heile dag. Før me kunne begynna kjøreturen til Rogers Pass måtte June og Caroline få leigd seg truger, deretter var det avgårde kåre til Rogers Pass. June satt i baksetet og styrte musikken og Stian ga hu det såkalla kallenavnet "DJ von helvete"..vett ikke koffår. Bilen blei parkert på Rogers Pass discovery center og da va det bare å skriva under noen papirer før me kunne begynna traskingå. Papirene me skreiv under var noe sånn for å følga med på oss, eine halvdelen på kropp og den andre i bilen - i tilfelle noe skulle skje. Me hadde betstemt oss for å prøva ut Grizzly shoulder som er ein topp på overkant av 2000 m, me skulle altså gå ca 800 høydemeter på rundt 5 kilometer. June tok på seg sorel skoå + trugene, hang ski og skisko på sekken og var klar for å bæra ein blytung sekk oppover til Grizzly. Caroline og Stian derimot hadde ikke allverden med seg på/i sekken og hadde betraktelig lettare sekkar. Hos Caroline dukka det opp et aent problem; når hu tok brettet utav bilen såg hu at den eine "hemstrå" på bindingen var knekt. Me trudde først at turen måtte utsettas heilt til Stian kom opp med den geniale ideen ducktape! Caroline gjekk på jakt etter ducktape mens June øvde seg litt med trugene på parkeringsplassen, det va tross alt første gang hu hadde hatt slikt på beina. Hu syns forøvrig detta virka kjempe stas og gleda seg til å bruka di til topps, selv om hu såg ut som ei and. Når ducktape'n var fiksa var me klare til å begynna oppstigingå.

 

 

 

 

 

Frekk med truger

Når me var nådd ca 1500 høydemeter og hadde gått i ca 50 minutt begynte hellingen virkelig å stiga. Stian begynte å slita litt med randonee løysningen sin, og June syns ikke lenger det va så stas med truger. Caroline hadde erfaring med truger fra før så hu visste ka hu gjekk til, og fekk ikke et nytt syn på truger. Trass i at oppturen var hard, tung og lang var det hvertfall tre blide ansikt i fjellsiå. Noen gloser blei selfølgelig skjøtne ut. Når me hadde nådd 1900 høydemeter og hadde gått i mye snø og bratt helling begynte virkelig blodsmaken å tæra på. Me kikka litt på kartet og bestemte oss for å starta nedkjøringå herfra. Før me kunne gyva laus på nedfarten måtte June skifta sko og Caroline snørpa bindingen fast i skoen med ducktape, som hu fekk god hjelp fra Stian med. Når alle var klar med sekk på rygg og sko/brett på bein måtte me kjøra ein gruppetest med skredsøkerane. Caroline skrudde på mottak mens June og Stian gjekk forbi og gjorde utsalg på mottakaren til Caroline. Endelig nedkjøring! Så snart me kom oss utav skogen fekk me øya på fjellsiå me skulle leka oss i. Me kjørte ein og ein ned til et avtalt stoppunkt, der førstemann tok bilder av di to neste. I motsetning til andre dagar tok me oss tid til å stoppa opp for å ta bilder. Ikke nok med at me hadde slete på veien opp, så skulle June òg få slita med sorel skoå som hang på sekken på vei ned. Når me va nådd bunnen såg hu på Stian og Caroline; "okei, nå har eg fått di der jææævla skoå i trynet 7 ganger!!".

 

 

Caroline's nye pose her i Canada, EYH?

 

Saftig bilde kun for deg Stian

 

 

 

Så snart me hadde rigga oss plass i bilen og var klar for heimveien kjørte me på bensinstasjonen og kjøpte cola, da va trugene fort glømt. Me fant og ut at me skulle unna oss ein søndagsmiddag og kjøpte kylling, ris, baguettar og saus som me kokkelerte her på hostellet. Me syns kyllingen såg litt rar ut og bestemte oss derfor for å prøvasmaka før me satt oss til rette me gourmet middagen. Det me fekk i munnen var som å tygga på ein blanding mellom fett og gummi og me lurte defor på ka i all verden me hadde fått oss sjøl til å kjøpt; Kyllinglever!!! Stian var rask i bilen på vei til å kjøpa skikkelig kylling, mens Caroline kasta alt som var på pannå i søplå. Når maten me hadde venta på endelig var ferdig var det virkelig verdt å venta på. Kvelden har me bare brukt til å se fim og ha et par koseøl. I mårå er det et nytt event på timeplanen, nemlig Australian day. Som dåkken sikkert har forstått så er det ein heil haug australienere her i Canada og i mårå er heile byen klar for å feira deiras nasjonaldag. Glede oss til det!

"Lokalkjente" trenge ikke kart, sant?

Me fikk en brå oppvåkning i dag av ein tysker som bor på Hostellet i lag med oss. Han kom inn å spørte om me viste kem sitt kamera som låg på bordet i stuå, og at me måtte passe litt på tingå våre. Me hadde nemelig fått en uventa gjest her på hostellet. Kl 3 om nattå hadde en uteliggar/alkoholikar lagt seg fint te rette på sofaen her hos oss. Kl 9 var me utav rommet og fikk se luringen som sov meget søtt. Me fikk tak i Holly(som drive hostellet i lag med Brodie) og gidde beskjed om at kanskje det va lurt å få han ut. Holly måtte le litt(som hu alltid gjør) og gikk opp å henta Brodie. Brodie gikk straks til aksjon, og etter 10 min var den ukjente gjesten utpå gatå igjen(sjøl om han ikke var særlig lysten på det).

Videre gikk turen opp til Kicking Horse. Det var meldt flott vær og me gleda oss skikkelig. Desto større var skuffelsen når me fikk se at tåkå låg tjukk rundt fjellriggande(den e faktisk fast innvetar her). June satt og grubla litt i bilen, og Caroline samtykka i at hu ikke va gira på en dag med tåka. Topptur va det som frista! June hylte ut fra det blå at me heller burde stikka til Roger Pass, siden været såg mye bedre ut der.Ikke før ideèn var komt utav munnen, var Teddybear + eierane på veien atter en gang. Me var på vei mot de enorme fjellkjedene. Motorveien var lang, og bruken av kart var dårlig. Planen var å stoppa på Roger Pass Discovery Centre - men våras planer har en tendens te å slå litt feil ut. Denna gangen var intet unntak! Etter å ha kjørt på motorveien i 1 time, syns me turen blei litt vel lang - siden den egentlig sku vart i 40 min.(NB me gir dårlig skilting mye av skyldå....)Når June endelig tok opp kartet fant me fort ut at me var nærmare Revelstoke enn planlagt. Latter slo seg laus i bilen, og en tur til Revelstoke var heller ikke å forakta - så da gikk me heller for det. Første tur i trekket klarte me å kjøra oss litt vill, og me havna opp i Catskiing område. Et lite bomskudd der og, og me var fremdeles ikke noe flinkare til å kikka på kart. Det endte med at me måtte ta ski og brett på ryggen å følga sporå tilbake til skianlegget. Neste tur fant me ut at me skulle gå en liten topptur til South Bowl - og me e jo ikke så vonde og be når me har bestemt oss for noe. Snøen var litt vindpakka, men me sa oss godt fornøyde med å få en tur i solskinnet!

Roger Pass, mye skred og se.

 

 

 

Fjellgeitå sjøl

 

Me gjorde oss litt kjent i Revelstoke før avreise til Golden igjen, eller kjent og kjent...Me fikk vertfall lokalisert det viktigaste - en kaffèbar. Me fikk også en kjapptur innom Discovery Centre, og fikk litt info. Roger Pass står på plakaten imårå, og me gjør oss klar te å vassa i MYE snø!

Ellers lure me på om folk følge med oss? syns dåkke e litt tamme der hjemma(satse på at dåkke ikke gidde å kommentera pga dåkke e grønne av missunelse, noe dåkke burde være) Halleluja og takk gud for at me e i Canada nå.